Takrenner: den billigste forsikringen på huset

Det regner kraftig, og du ser det fra kjøkkenvinduet: vannet renner ikke ned i nedløpet. Det står som en foss over kanten på takrenna, midt på veggen, og lager en mørk stripe nedover panelet. Nedløpet står helt tørt. Det er ikke en takrenne som er for liten. Det er en takrenne som er full.

Takrenner er den delen av huset folk tenker minst på og som gir mest igjen for oppmerksomheten. En rennerens er blant de rimeligste tingene du kan gjøre på et hus, og forhindrer noen av de dyreste skadene. Denne artikkelen handler om hvorfor.

Det som havner i takrenna

Folk sier «løv» om alt som ligger i takrenna. Løv er bare det du ser. Det som faktisk ligger der er fire ting, og de oppfører seg helt ulikt.

Ser du gress eller små planter som vokser i takrenna, er det ikke et kuriosum. Det betyr at det ligger nok organisk materiale der til at frø kan slå rot. Da har rennen vært full lenge.

En tett renne renner ikke bare over

Det er her de fleste tenker feil. Man forestiller seg at en tett takrenne oppfører seg som et fullt glass: det renner over på det verste, og så tømmer det seg igjen når regnet gir seg.

Det er ikke det som skjer. En takrenne har fall mot nedløpet, og når nedløpet er tett, blir rennen et kar. Vannet blir stående. Ikke i timer – i uker. Blandet med løv og mose får du en våt, tung masse som ligger i konstant kontakt med rennens innside, med skjøtene og med takfoten der rennen henger.

Stål ruster innenfra i den situasjonen, og festebraketter belastes av vekt de ikke er dimensjonert for. Vann som blir stående er en helt annen påkjenning enn vann som renner forbi, og en takrenne er konstruert for det siste.

Is i rennen er det som løfter

Så kommer vinteren, og det stillestående vannet fryser. Vann utvider seg når det blir til is, og det utvider seg med kraft nok til å sprenge stein. En takrenne yter vesentlig mindre motstand enn stein.

Isen gjør tre ting samtidig. Den presser rennen utover, slik at fallet mot nedløpet endrer seg eller forsvinner helt. Den er tung – en renne full av is veier mangedoblet av det den er festet for å bære, og brakettene retter seg ut eller river seg løs fra takfoten. Og den blokkerer nedløpet fullstendig, slik at smeltevann fra taket ikke har noe sted å gå når det mildner.

Da renner det over kanten og fryser der. Det er slik istappene langs takkanten dannes, og det er også slik vann kan presses bakover og oppover, inn under de nederste takplatene eller steinene, motsatt vei av hvordan taket er bygget for å lede vann.

Nedløpet er like ofte problemet

Mange renser takrenna, blir fornøyd, og lurer på hvorfor det fortsatt renner over. Grunnen er at de renset det de kunne se.

Nedløpet er en trang rørgang med minst én bend på veien ned. Alt som er lite nok til å komme inn i toppen – barnåler, frø, småkvister, grus – samler seg i den bendten. Det bygger seg opp langsomt, ofte over år, og er helt usynlig fra taket. Du kan stå og se ned i et nedløp som ser åpent ut, mens proppen sitter to meter lenger nede.

Er nedløpet ført ned i en kum eller et drensrør, kan proppen sitte under bakkenivå. Da presses vannet oppover og ut igjen i toppen, og det ser ut som om rennen er tett selv om den er ren.

Vannet som går ned langs veggen

Et tak på en vanlig enebolig samler nedbør fra hele takflaten og skal levere alt sammen i et par nedløp. Det er store mengder vann på kort tid. Hele poenget med takrenner er å ta det vannet og flytte det bort fra huset før det treffer bakken.

Når systemet svikter, skjer det motsatte: alt vannet fra taket leveres konsentrert på ett sted, rett ved veggen. Det er det ingen del av huset er bygget for.

Kledningen

Panel som gjentatte ganger blir gjennomvått og ikke rekker å tørke, får malingsavflassing, råte i endeved og etter hvert svikt i selve bordet.

Vindskier og takfot

Området der rennen henger er det mest utsatte på hele huset. Det er også der en tett renne står med vann i konstant kontakt mot treverket.

Grunnmuren

Vann som slipper ned langs veggen metter massene inntil muren. Der fryser det om vinteren og presser mot konstruksjonen.

Drenering

Takvann som ikke ledes bort, belaster dreneringen med mengder den ikke er dimensjonert for. Ny drenering er en av de dyreste jobbene på et hus.

Dette er poenget med hele artikkelen. En rennerens er en liten jobb. Utbedring av grunnmur og drenering er ikke det. Avstanden mellom de to regningene er så stor at det er vanskelig å finne annet vedlikehold som gir tilsvarende igjen.

Vask uten rennerens flytter problemet

Når et tak vaskes, skal all mosen et sted. Tyngdekraften har allerede bestemt hvor: nedover, mot takfoten, og rett ned i takrenna.

Blir rennene ikke renset etterpå, har du betalt for å samle all mosen fra taket på det ene stedet der den gjør mest skade. Taket ser fint ut fra gata, og rennene er i dårligere stand enn før jobben startet.

Derfor bør du sjekke om rensing av takrenner står i tilbudet du får. Står det ikke der, er det ikke avtalt. Se hva som inngår i takvask hos oss hvis du vil sammenligne.

Løvfangere og nett – hva de gjør

Det finnes mange varianter: nett over rennen, børster som legges i den, plastinnsatser, og løvfangere i selve nedløpsåpningen. De hjelper. De løser det ikke.

Det ærlige svaret er at ingen av dem gjør rennene vedlikeholdsfrie. De endrer bare hvor ofte kontroll trengs. Under bartrær hjelper nett lite, fordi barnålene er problemet og går gjennom uansett maskevidde.

Hvor ofte må det gjøres?

Det avhenger nesten helt av hva som står rundt huset. Det finnes ikke ett intervall som gjelder alle.

Det beste utgangspunktet er ikke en kalender, men en observasjon: se på nedløpet i kraftig regn. Renner det godt, er systemet i orden.

Hvorfor høsten er tidspunktet

Rensing gjøres naturlig etter at løvet har falt og før frosten setter inn. Du vil ikke rense rennene i oktober og få dem fylt igjen i november, og du vil ikke gå inn i vinteren med en renne som står full av vann.

Vinteren er da en tett renne gjør reell skade, fordi det er da vannet fryser, løfter og forskyver. Alt du gjør før frosten er forebygging. Alt du gjør etter er utbedring.

Vår er også fornuftig, særlig for å se hva vinteren gjorde – om braketter har rettet seg ut, om fallet er borte. Men det er høsten som avgjør hvordan vinteren går.

Dette er en jobb med fallhøyde

Mange gjør dette selv, og mange gjør det trygt. Men det er verdt å være ærlig om hva jobben innebærer.

Du skal opp en stige, og du skal jobbe mens du står i den. Du skal strekke deg sideveis for å nå det du ikke ser, og du skal flytte stigen mange ganger. Du skal håndtere våt, tung masse med én hånd. Fallhøyden på en vanlig enebolig er tilstrekkelig til at et fall ikke er et uhell du reiser deg fra.

De to farligste stedene er der stigen står på bløt høstjord, og der du strekker deg det siste stykket i stedet for å flytte stigen. Begge deler skjer fordi jobben føles liten – og det er nettopp da folk tar snarveier de aldri ville tatt på en større jobb.

Er taket bratt, huset høyt eller tilkomsten trang, er dette en jobb for noen som har sikring og gjør det hver uke. Trenger du en vurdering, ta kontakt – vi ser på renner og nedløp sammen med resten av taket.

Kort oppsummert

Takrenner er ikke spennende, og ingen ringer et takfirma fordi de gleder seg til å snakke om nedløp. Men de dyreste fuktskadene på et hus starter nesten aldri som takskader. De starter som noen liter vann som ikke fant veien til nedløpet, og som gjorde det samme hver gang det regnet i noen år.

Ofte stilte spørsmål

Er du usikker på hva som skjer med vannet på huset ditt, send oss adressen og et par bilder fra bakken – gjerne av takfoten og av nedløpet. Vi sier hva vi ser, også når svaret er at det ser greit ut.