Istapper og snø: taket ditt er varmt der det skal være kaldt

Det henger en rad istapper langs takfoten på nabohuset, og de er store nok til at folk stopper og tar bilde. På huset ved siden av henger det ingen. Samme gate, samme vær, samme kulde hele uka. Forskjellen er ikke at det ene huset var uheldig med snøen.

Istapper er ikke et værproblem. De er et symptom, og det de forteller deg er at taket ditt er varmt der det skulle vært kaldt. Denne artikkelen forklarer hvorfor det er slik, hva som faktisk er farlig med det, og hvorfor løsningen sitter på loftet og ikke på taket. Vi selger ikke istappfjerning. Vi skriver dette fordi spørsmålet kommer hver eneste vinter.

Slik dannes en istapp

En istapp krever tre ting samtidig: snø på taket, en varm takflate og en kald takfot. Er alle tre til stede, er istappen ikke tilfeldig – den er uunngåelig.

Snøen på taket ligger som et isolerende lag. Under den, ved selve taktekkingen, holder det til at temperaturen kryper over null. Da smelter det nederste sjiktet av snøen, og vannet renner nedover under snølaget, langs taket, mot takfoten.

Takfoten – de nederste centimeterne som stikker ut over veggen – har ingen oppvarmet rom under seg. Den holder utetemperatur. Når smeltevannet kommer dit, fryser det. Neste dags smeltevann fryser oppå det igjen. Slik vokser en istapp: ikke fordi det er kaldt, men fordi det er varmt lenger opp.

Varmen kommer fra loftet ditt

Varmen som smelter snøen kommer nesten alltid innenfra. Ikke fra sola i februar, og ikke fra takflaten selv. Den kommer opp gjennom etasjeskillet og ut i loftsrommet, og derfra videre til undersiden av taket.

Legg merke til at ingen av disse fire befinner seg på taket. De er alle sammen på loftet. Det er et poeng vi kommer tilbake til.

Isdemninger er den ekte faren

Istappen som henger og ser dramatisk ut er ikke det verste. Det verste er det som skjer bak den.

Når isen har bygget seg opp langs takfoten, danner den en kant – en isdemning. Smeltevannet som fortsetter å renne nedover under snøen møter den kanten og kommer ikke forbi. Da samler det seg opp. Og oppsamlet vann på et skråtak har bare ett sted å gå: bakover og oppover.

Dette er grunnen til at typiske vinterlekkasjer kommer i mildvær og ikke i snøvær, og hvorfor de gjerne dukker opp som en fuktflekk i taket i et rom som ikke ligger under istappene i det hele tatt. Vannet har kommet inn ved takfoten, og så har det fulgt en sperre eller en plate innover til det fant et sted å slippe ut.

Snølast handler om vekt

Det andre vinterspørsmålet er om snøen er for tung. Her er det verdt å være presis, for de fleste ser på høyden – og høyden sier lite.

Det er vekten som betyr noe, og snø har ikke én vekt. Fersk, tørr pulversnø er stort sett luft. Den samme snøen etter noen mildværsdøgn, gjennomvåt av regn og komprimert, veier mangedobbelt av det den gjorde da den falt. Snøen har ikke blitt høyere. Den har blitt tyngre.

Derfor er den farligste vinteren ikke den med mest snø. Det er den med et halvt meter snølag som får ligge og suge til seg regn i noen døgn. Hus er dimensjonert for snølasten der de står, med margin. Er du likevel bekymret, er det lave takvinkler, store spenn, tilbygg og carporter du bør se etter – og tegn på overbelastning viser seg innenfra som knirk, sig eller dører som plutselig ikke går igjen.

Hvorfor måking sjelden er svaret

Den umiddelbare reaksjonen på snø og is er å få det bort. Det er en forståelig reaksjon, og den gjør ofte mer skade enn snøen ville gjort.

Å hakke løs is er verre enn å måke. Isen ligger ikke oppå taket, den har frosset fast i og rundt takstein, beslag og takrenne. Slår du løs isen, følger det med biter av det den satt fast i. Skaden ser ut som ingenting i januar. I mai er det en løs stein og et bøyd beslag, og i oktober er det en fuktflekk.

Og så er det den delen som ikke handler om taket i det hele tatt: et snødekket, isete skråtak er blant de mest livsfarlige stedene et privatperson kan finne på å oppholde seg. Fallhøyden er den samme i februar som i juli. Friksjonen er det ikke.

Luftespalten er det som holder taket kaldt

Et kaldt tak er ikke en tilstand som oppstår av seg selv når det er vinter. Det er noe taket er bygget for å være, og mekanismen er enkel: luft skal kunne passere under taktekkingen.

Konstruksjonen tar inn uteluft ved takfoten, lar den strømme opp gjennom en spalte mellom isolasjonen og undertaket, og slipper den ut ved mønet. Kald luft inn nede, litt varmere luft ut oppe. Det denne lufta gjør er å ta med seg både varmen som lekker opp fra boligen og fuktigheten som følger med, før noe av det rekker fram til undersiden av taket.

Snøen på taket er faktisk et ganske godt måleinstrument. Ligger snølaget jevnt over hele flaten dager etter snøfallet, er taket kaldt og alt er som det skal. Er det bare flekker eller striper i snøen mens resten ligger, forteller de deg nøyaktig hvor varmen kommer opp.

Problemet løses ikke på taket

Dette er hele poenget, og det er verdt å si rett ut: du kan ikke løse et istappproblem fra utsiden. Varmekabler i renner og nedløp hindrer at rennene går tett, og det kan være riktig på enkelte bygg – men de fjerner ikke varmetapet, de smelter bare isen etter at varmetapet har laget den. Måking fjerner snøen som varmen smelter, ikke varmen.

Årsaken sitter på loftet, og det er der den skal fikses. Det er en isolasjonsjobb og en tettejobb, ikke en takjobb – og som regel har den to bieffekter du merker uansett: lavere fyringsutgifter, og mindre fuktighet i konstruksjonen året rundt.

Hva du kan gjøre selv

Det meste av dette krever bare en lommelykt og en kald dag. Gå opp på loftet når det er skikkelig kaldt ute, og se etter.

Loftslemmen

Er den isolert på oversiden, og tetter den ordentlig igjen? En utett luke er et åpent vindu du sjelden ser. Enkleste tiltak som finnes.

Kanaler fra bad og kjøkken

Går det uisolerte rør eller kanaler over loftet? De varmer opp rommet de passerer, og gir kondens på utsiden når det er kaldt.

Takfoten innenfra

Se helt ut i knekken der taket møter veggen. Er isolasjonen dyttet helt ut mot undertaket, er luftespalten stengt.

Rim og mørke felter

Rim på undertaket eller mørke, fuktige partier i treverket betyr at fuktig luft kommer opp og ikke kommer seg ut igjen.

Snømønsteret utenfra

Se på taket fra gata etter et snøfall. Jevnt er bra. Flekker og striper viser hvor varmen går.

Og så det du ikke bør gjøre: ikke gå opp på taket om vinteren, ikke hakk løs is, ikke stå under istapper for å slå dem ned, og ikke bruk varmluft eller åpen flamme mot is på tak. Henger det istapper over en inngang eller et fortau der folk går, er sperring det riktige strakstiltaket – ikke klatring.

Når det faktisk er en takjobb

Noen ganger er ikke varmetap svaret. Hvis loftet er godt isolert, luken tetter, spalten er åpen og det fortsatt lekker om vinteren, er det som regel selve tekkingen eller undertaket som er tema. Frostsprengt takstein, sprukne beslag ved takfoten, et undertak som har blitt sprøtt med årene – alt dette gjør at vann som står bak en isdemning finner veien inn raskere enn det ellers ville gjort.

Da er det en vurdering av tilstanden som skal til, og den gjøres når snøen er borte. Vinteren er ikke tiden for å utbedre et tak. Den er tiden for å notere seg hvor det lekker, ta et bilde av fuktflekken og av snømønsteret, og bruke det som utgangspunkt til våren.

Kort oppsummert

Det korte svaret på «hva gjør jeg med istappene» er altså litt kjedelig: du gjør ingenting med istappene. Du gjør noe med grunnen til at de er der, og du gjør det innenfra, på en kald dag, med en lommelykt – ikke oppe på taket med en spade i februar.

Ofte stilte spørsmål

Er du usikker på om det du ser er varmetap eller noe med selve tekkingen, send oss adressen og et par bilder fra bakken – gjerne av snømønsteret på taket, det er ofte mer informativt enn bilder av istappene. Vi sier hva vi ser, også når svaret er at dette er en jobb for noen som isolerer loft og ikke for oss. Du finner ut hvem vi er under om oss, og du når oss via kontaktsiden.